Her har det visst vært stille en stund. Men det har ikke stått stille av den grunn. Jeg ser at det siste jeg skrev om her var Magnus. Det fikk dessverre verste tenkelige utfall, og han fikk sovne inn 31. januar. Det føles så helt forferdelig tomt og meningsløst, og jeg synes dagene siden jul stort sett går i grått. Jeg tenker masse på han, og savner han, og jobber med å innfinne meg med det. Men det er ikke så lett, og det gråtes stadig en skvett her. Det jeg prøver å trøste med med er at jeg er helt sikker på at han har hatt gode dager sammen med oss, at vi har trent og jobbet med det som var vanskelig, og gjort det på en måte som har vært riktig for han. For selvom han var verdens kjekkeste og barskeste fyr, så var det et mykt hjerte inni der, og det var den veien vi måtte jobbe. Og vi har hatt han med på mye moro. Marte savner nok også bror sin stort, det er en ganske stor intensitet på oss her nå, det bør skje litt mer liksom. For at de to har hatt veldig stor glede av hverandre, det er det ingen tvil om. Hadde vi vært borte med en av dem, for kort eller lengre tid, så var det alltid Marte og Magnus som hilste først, og så vi andre etterpå.

Men sånn er det nå. Må bare leve oss gjennom det, og en dag er det vel bare gode minner, uten så mye tårer.

Men, annet har jo også skjedd. Vi har gjort ferdig søknad om BU-midler, dvs vi har gjort ferdig alt i forhold til å bli bønder i Etnedal, så nå er det opp til Valdres Natur- og Kulturpark hvor vidt de synes vi har et prosjekt verdt å satse på. Sier de ja har vi forhåpentligvis sau i eget fjøs høsten 2013. Sier de nei, blir vi værende i Østfold, og har noen spennende planer for det 😉 Styremøtet er 14. mars, og hvis jeg har skjønt riktig blir det avgjort da.

Vi har også bestilt oss ny hund. En svenske 😉 Vi har, etter vi fikk Magnus, snakka mye om at det er veldig fint å ha to. Så ny hund måtte det bli. Det har vært god terapi for meg å titte etter valp, og snakke med forskjellige oppdrettere. Jeg synes ikke det er lett å velge ut, og mange ting som spiller inn. Mens jeg har holdt på med dette har jeg hatt kontakt med mange hyggelige folk – både oppdrettere og andre som er interessert i rasen – noen nye trivelige bekjentskaper, og noen «gamle» som har vært med å tenke litt 🙂 Men – vi har tatt et valg og jeg har veldig god følelse for det valget vi har tatt, selvom det er andre kull og kombinasjoner der ute som garantert er helt supre de også. Men vi har altså valgt oss ut en hund – hannhund – fra Kennel Riezors. Jeg snakka litt med Helen som er oppdretter til valpenes mamma i sommer, og likte den dama og det hun hadde å si. Og Annika som er oppdretter for dette kullet vi skal ha hund fra har også gitt et veldig godt inntrykk. For meg så sier det mye hvordan folk snakker om hundene sine, og hvordan de snakker om trening. Vi trenger ikke å trene på samme måte altså, ikke det jeg mener, men tanker rundt hund og hundetrening/hundehold sier mye for meg, hva slags folk det er og om det er noen jeg kan trives med. For oppdretter ER viktig. Jeg er veldig fornøyd med min første oppdretter – Jan og Monica på Kennel Schnau-Sør, vi har fått ringe og spørre om alt, stort og smått, og de har vært hyggelige og imøtekommende hele veien. Og det har blitt til et vennskap vi setter stor pris på her. Jeg tror og håper vi vil trives med ny oppdretter og, og føler meg egentlig ganske sikker på det. Valpene er født 7. februar, og jeg skal på valpebesøk nå til helgen. 

Dette er en av dem. Har du sett noe søtere? Nå ser de ikke ut som små svarte labradorer lenger heller, for nå begynner det å titte fram små barter. Jeg gleder meg stort til å hilse på valpene, oppdretter, de andre hundene. Og 14 dager etter det – så henter vi jammen meg en splitter ny hund hjem til oss. Det er nesten ikke til å tro, og jeg er ærbødig ved tanken 🙂

Ha en fortsatt god lørdag der ute 🙂