80-årslag

Har vært i bursdag hos Tor i dag, det var en trivelig kveld. En overraskelse for bursdagsbarnet var at Toya og Ruta spilte. De var flinke, begge to. Ruta er dessuten et musikalsk geni og har masse å komme med, jeg er imponert over begge og kosa meg. Lurer på om jeg spør veldig pent, om de kanskje har lyst til å spille litt her og, i et noe forsinka 40-årslag 🙂

Reklame

Jada

Her har det visst vært stille en stund. Men det har ikke stått stille av den grunn. Jeg ser at det siste jeg skrev om her var Magnus. Det fikk dessverre verste tenkelige utfall, og han fikk sovne inn 31. januar. Det føles så helt forferdelig tomt og meningsløst, og jeg synes dagene siden jul stort sett går i grått. Jeg tenker masse på han, og savner han, og jobber med å innfinne meg med det. Men det er ikke så lett, og det gråtes stadig en skvett her. Det jeg prøver å trøste med med er at jeg er helt sikker på at han har hatt gode dager sammen med oss, at vi har trent og jobbet med det som var vanskelig, og gjort det på en måte som har vært riktig for han. For selvom han var verdens kjekkeste og barskeste fyr, så var det et mykt hjerte inni der, og det var den veien vi måtte jobbe. Og vi har hatt han med på mye moro. Marte savner nok også bror sin stort, det er en ganske stor intensitet på oss her nå, det bør skje litt mer liksom. For at de to har hatt veldig stor glede av hverandre, det er det ingen tvil om. Hadde vi vært borte med en av dem, for kort eller lengre tid, så var det alltid Marte og Magnus som hilste først, og så vi andre etterpå.

Men sånn er det nå. Må bare leve oss gjennom det, og en dag er det vel bare gode minner, uten så mye tårer.

Men, annet har jo også skjedd. Vi har gjort ferdig søknad om BU-midler, dvs vi har gjort ferdig alt i forhold til å bli bønder i Etnedal, så nå er det opp til Valdres Natur- og Kulturpark hvor vidt de synes vi har et prosjekt verdt å satse på. Sier de ja har vi forhåpentligvis sau i eget fjøs høsten 2013. Sier de nei, blir vi værende i Østfold, og har noen spennende planer for det 😉 Styremøtet er 14. mars, og hvis jeg har skjønt riktig blir det avgjort da.

Vi har også bestilt oss ny hund. En svenske 😉 Vi har, etter vi fikk Magnus, snakka mye om at det er veldig fint å ha to. Så ny hund måtte det bli. Det har vært god terapi for meg å titte etter valp, og snakke med forskjellige oppdrettere. Jeg synes ikke det er lett å velge ut, og mange ting som spiller inn. Mens jeg har holdt på med dette har jeg hatt kontakt med mange hyggelige folk – både oppdrettere og andre som er interessert i rasen – noen nye trivelige bekjentskaper, og noen «gamle» som har vært med å tenke litt 🙂 Men – vi har tatt et valg og jeg har veldig god følelse for det valget vi har tatt, selvom det er andre kull og kombinasjoner der ute som garantert er helt supre de også. Men vi har altså valgt oss ut en hund – hannhund – fra Kennel Riezors. Jeg snakka litt med Helen som er oppdretter til valpenes mamma i sommer, og likte den dama og det hun hadde å si. Og Annika som er oppdretter for dette kullet vi skal ha hund fra har også gitt et veldig godt inntrykk. For meg så sier det mye hvordan folk snakker om hundene sine, og hvordan de snakker om trening. Vi trenger ikke å trene på samme måte altså, ikke det jeg mener, men tanker rundt hund og hundetrening/hundehold sier mye for meg, hva slags folk det er og om det er noen jeg kan trives med. For oppdretter ER viktig. Jeg er veldig fornøyd med min første oppdretter – Jan og Monica på Kennel Schnau-Sør, vi har fått ringe og spørre om alt, stort og smått, og de har vært hyggelige og imøtekommende hele veien. Og det har blitt til et vennskap vi setter stor pris på her. Jeg tror og håper vi vil trives med ny oppdretter og, og føler meg egentlig ganske sikker på det. Valpene er født 7. februar, og jeg skal på valpebesøk nå til helgen. 

Dette er en av dem. Har du sett noe søtere? Nå ser de ikke ut som små svarte labradorer lenger heller, for nå begynner det å titte fram små barter. Jeg gleder meg stort til å hilse på valpene, oppdretter, de andre hundene. Og 14 dager etter det – så henter vi jammen meg en splitter ny hund hjem til oss. Det er nesten ikke til å tro, og jeg er ærbødig ved tanken 🙂

Ha en fortsatt god lørdag der ute 🙂

Suppeland del 2

En suppe til 🙂

I min ferd rundt i suppeland er det en suppe til som er sinnsykt god og veldig lett å lage. Det tar bare litt tid å kutte opp ting, men så er det liksom bare å slippe alt sammen oppi gryta og så plutselig har det blitt suppe liksom.

Indisk kyllingsuppe med eple, ingefær og chili

I følge oppskriften er dette ingrediensene (til to personer):

1/2 løk, finhakka

1 fedd hvitløk, finhakka

ca 1/2 rød chili, finhakka

ca 1 ss revet frisk ingefær

2 gulrøtter, grovt revet

1 eple, grovt revet

ca 2 ts karri

1 liter kyllingkraft

1,5 dl matfløte

2-3 kyllingfileter

hvit nykverna pepper

eventuelt salt

frisk koriander, hakka

Det forholder jeg meg bare sånn ca til. Tar stort sett alltid mer av løk og hvitløk i alle oppskrifter, for jeg synes det er så godt 🙂

Jeg steker ferdig kylling kyllingen først, krydrer med litt salt og pepper, og lar den bare ligge i panna og vente. Og kutter opp alt det andre før jeg begynner å ha noe oppi gryta. Det er et triks jeg nettopp har lært meg 😉 Som nevnt før er jeg vel ikke den fødte husmor, og matlaging foregår stort sett sånn at jeg bestemmer hva jeg skal lage, setter på ovnen og legger i gryta etterhvert som jeg har kutta opp. Det medfølger ofte to problem med denne metoden:

1) noe blir veldig godt kokt eller stekt

2) siden jeg finner fram ingredienser etterhvert hender det at jeg kommer til et punkt i oppskriften hvor jeg faktisk ikke har ingrediensen fordi jeg ikke har lest ned hele siden før jeg starter.

For andre er sikkert ikke dette noe problem 😉

Altså:
Start med å frese løk, hvitløk, chili og ingefær i litt smør på middels varme, til løken er blank og myk. Så tar du oppi gulrøtter, epler og karri og la det surre med i et par minutter, og tilslutt kyllingkrafta. Og koker opp og lar det småkoke i 10-15 minutter.

Del kyllingfileten i små biter du synes er passe å ha i suppa, og ha i kylling og matfløte og et lett oppkok – og evt litt mer salt og pepper – og litt frisk koriander 🙂 Og brød 🙂

Kjempegodt 🙂

(det er så godt at det er gøy å være feit sier mamma. Veit ikke hvor gøy jeg synes det er, men det er i allefall godt ;-))

Fra Trines matblogg dette og.

I suppeland

Jeg har akkurat oppdaga at suppe kan være noe annet enn pulver med en og annen tørka sopp i som kjøpes i pose, og som etterfylles med vann og som så er suppe som i middag liksom.

FOR det går an å blande de forskjellige ingrediensene selv, og så får man suppe da også! Sprøtt! For eksempel i går så lagde jeg tomatsuppe. Den kan sikkert gjøres enda mer tomatekte enn sånn jeg gjorde det, for jeg brukte tomatpurè og hakka tomater på boks. Men håper det er tomater det og 😀

(Pst! Jeg har akkurat lært hvilken vei streken skal stå over e i pure og Andre osv – og tomatpure skal ha en strek over e – ikke denne è veien, men andre veien, men det vil ikke denne bloggen godta. Derfor har jeg strekene feil vei. Hvis det var noen som irriterte seg grenseløst over det og dermed ikke ville kunne lage god tomatsuppe.)

Og det blei kjempegodt. Synes jeg. Mannen er ofte litt skeptisk når jeg full av entusiasme skal lage noe jeg aldri har lagd før men som «garantert blir kjempegodt!»

Oppskrift:
2-3 ss olje
1 løk
2 – 3 fedd hvitløk (kan droppes står det i oppskriften – DET KAN DET SELVFØLGELIG IKKE!)
litt finhakka rød chili
2 ss tomatpurè
2 bokser hermetiske tomater
ca 2,5 dl kyllingkraft
salt/pepper
frisk basilikum
pasta, kokt for seg
litt parmaskinke eller annen skinke
fersk parmesan

Og sånn gjør du:
Fres løk, hvitløk og chili i olje, og la det stå å surre på middels temperatur til løken blir blank og myk. Tilsett tomatpurèen, rør godt sammen, og la den frese med ca ett minutt. Så står tomatene for tur. Kjør tomatene med en stavmikser eller i en foodprosessor, til de har ønsket konsistens. Tilsett tomatene og kyllingkraften. Rør godt sammen og la suppa koke ca 5 minutter. Smak eventuelt til med salt og pepper, samt friske krydderurter.

Kok pasta. Tilsett pastaen mot slutten av koketiden. Server suppa med strimla skinke og litt parmesan og friske krydderurter, samt brød til (oppskriften har jeg fra Trines matblogg).

Jeg tenkte først jeg skulle bytte ut pasta med egg for å gjøre suppa mer lavkarboaktig, men bestemte meg akkurat da for at lavkarbo ikke er noe for meg. Skal det bli mindre av meg får det bli på andre måter. Så dermed ble det både brød og pasta 🙂

Og i dag kommer det middagsgjester og de skal få annen suppe, som heller ikke har  oppstått fra posedøden 😉

Fra en elendig husmor

Jeg skal på ingen måte skryte på meg å være en dyktig husmor. Det blir laget mat og vasket klær og litt annet, men det ligger ikke et voldsomt engasjement i det. Men nå har jeg via Nina blitt introdusert for Flylady. Et veryvery amerikansk konsept. Som nok er beregnet på amerikanske husmødre som går hjemme hele dagen. Det er bygd opp litt etter en 12-trinnsmodell, hvor første skritt er å stå opp om morgen og kle på seg. Nå er jeg på jobb fem dager i uken, og anser meg som passe påkledd da, så jeg skipper den delen og hopper litt fram i programmet 🙂 En viktig del for Flylady er kjøkkenbenken. Og har derfor en instruksjons/inpirasjonsvideo til det – passe sukkersøt og med Titanicmusikk 😉

Nina og jeg har satt sammen eget program. Har hørt at planlegging er halve jobben. Så halve jobben er altså allerede gjort. Bare den praktiske delen igjen. Vi skal ha en evaluering av det fantastiske systemet om en mnd, og det i seg selv er jo god nok grunn til å gjennomføre. Marte har skrevet litt om vår forrige evaluering HER. Hvis andre Flyladies vil delta på evaluering er de hjertelig velkommen 🙂

Hver morgen: Dra over vasken/doen/dusjen mens man er der inne
Hver kveld: Rydde kjøkkenbenken/vasken. Evt legge fram klær

Mandag (eller den dagen det passer):
1-times runde «Bless your home»
støvsuge
vaske gulv
fjerne flekker på speil og dører
tømme søppel
vanne planter

Tirsdag
15 minutter sone

Onsdag
rydde/vaske kjøleskap
planlegge middager/handling
skrive handleliste
støvsuge
15 minutter sone

Torsdag
handle inn
15 minutter sone

Fredag
økonomi
støvsuge
skifte sengetøy
15 minutter sone

Sone? Jeg har delt inn huset i fem soner. Og bruker en uke på hver sone, altså tilsammen 1 time hver 5. uke. Og i løpet av fem uker er da hele huset tatt 😀 Halleluja 🙂 15 minutter, med stoppeklokke 😉 Det blir til litt sånn ekstra, sånt som alltid hos meg blir saldert vekk, for det er så mye å gjøre allikevel. Som rydding av kjøkkenskap, vaske hattehylle i gangen (tror kanskje den aldri er vasket før…), flekker på vegger, rydde og kaste ting som allikevel ikke blir brukt.

Mine soner er:

sone 1: inngang ute + inne + terrasse
sone 2: kjøkken + veranda
sone 3: bad + arbeidsrom
sone 4: soverom + vaskerom
sone 5: stue + spiserom

Så sånn går nå dagene her. Det jeg synes er aller best er at med planlagte tider/oppgaver, så er jeg faktisk ferdig når jeg har gjort det jeg har planlagt. Og kan gjøre ingenting med god samvittighet. For det kommer en tid for å ordne i alt som er av ting og tang 🙂

Rekreasjon og psykoterapi

Når det hoper seg opp med blæ og uff og uggent, så finnes det ikke piller eller annet som kan kurere. Men derimot to logrende entusiastiske hårete typer som viser så veldig at de er så ekstremt glad for at akkurat jeg kommer hjem – og er over seg av glede for å få tilbringe litt mer tid med meg, ja da går det liksom ikke ann å ikke bli litt glad igjen da 🙂

Ønsker alle en god kveld – og anbefaler innkjøp av minst én hund 😀

Fantastiske Åset

Det er så sinnsykt deilig å være på fjellet 🙂 Jeg elsker å være her, stort sett hele tida, men høsten er uslåelig. Det er så fint ute, fine farger, klart vær, passe kaldt. Og ikke så mye snø ennå 🙂 Og så er det stille. Kjenner hvilepulsen inntrer i det jeg går ut av bilen.

Magnus på snusern foran hytta, akkurat så fint som det kan være om høsten

Det var i hovedsak bartene og jeg som var på fjellet. Og vi klarte å kose oss en hel masse vi. Hundene synes det er så kjekt å bare være ute og surre rundt, og siden min snille svigerfar har gjerda inn et stort område rundt setra er det mulig å la dem loffe rundt. Og de vet å sette pris på det 😉 Mye som skal sjekkes ut, smakes på, stjeles og voktes så i allefall ingen andre får det! Det er en viktig drivkraft, særlig for Marte 😉

Uten dissa to hadde jeg ganske enkelt ikke turt å være på fjellet aleine. Ikke om kvelden. Veit ikke hva jeg er redd for, men alt blir liksom litt annerledes når det er mørkt. Og jeg har sett mye film og har en velutvikla fantasi. Finnes ingen grenser egentlig for hva jeg ser og hører og hva som kanskje kan skje. Det var forresten sånn jeg møtte Emil. Trodde min siste time hadde kommet en kveld mens jeg var budeie på seter i Valdres. Men 13 år har gått siden det og min siste kveld har fremdeles ikke kommet. Nåvel.

Men siden Marte og Magnus er med føler jeg meg helt trygg. Nå kan jo riktignok de skremme hjerteinfarkt på folk og. Jeg skvetter godt når det er kvelden og stille og jeg sitter og leser eller noe, og så er det plutselig to riesen som står i sofaen med lyd helt fra halerota og rimelig stiv bust. Akkurat da skulle jeg jo ønske at de ikke hørte så godt at en mus eller bjørn eller noe gikk forbi. Samme for meg nemlig så lenge det er noen som bor i skogen som er utafor. Men folk… nei takk. Fikk en gang en kveld besøk av en elgjeger som ikke akkurat gjorde skam på elgjegerryktene. Han klarte å stå rolig på to bein i det han kom inn, men hadde nok sørget for å lagre rikelig før han kom, for i løpet av kort tid var det vanskelig å holde balansen gitt. Elgjakt kan visst ta på. Han ble oppfordret til å reise hjem igjen, og var i grunn enig i at det sikkert var på tide, og tuslet seg ut. Men så banket han jammen på igjen, for han kunne ikke finne bilen… han ble kjørt hjem.

Mens vi da kosa oss glugg i hjel nesten på fjellet gjorde Emil det som var egentlige grunnen til at vi var oppafor denna hælja. Han har jobba med å bytte kledning på huset til før nevnte svigerfar:-) og det blir sikkert innmari fint når det blir ferdig 🙂

Og om 14 dager er vi plutselig tilbake:-)

Vi skal kjenne vår besøkelsestid

 – om ei uke skal vi stemme 🙂 Jeg har ikke helt bestemt meg, men tror det.

Veit i allefall godt hva jeg ikke skal stemme på. Men sånn er vi vel mange som har det, selvom vi ikke nødvendigvis er enige 😉

Et lite rødt hus i en hage…

I all hovedsak skriver jeg for meg selv. Har alltid skrevet dagbok, i perioder. Det var vel egentlig litt selvmotsigende så jeg. Men det er allikvel sånn. Har jevnlig skrevet dagbok da. Denna blir litt mer offentlig, men så er det til gjengjeld så lett å legge inn bilder her da 😉

Men her bor jeg da. I et hus i en hage. Og med det fikk jeg en digresjon. Fra barne-tv da jeg var liten. En mann leste fra sin egen bok. Det var i grunn ikke barne-tv som fenga meg, ideen var en forfatter som satt i et studio i rød genser og leste høyt fra sin egen bok, til alle oss «der hjemme». Konseptet Mann leser fra egen bok = ikke særlig fengende barne-tv for et meget aktivt barn. Det fulgte sikkert en og annen blyanttegna illustrasjon med og. Eneste grunnen til at jeg ikke forkasta hele barne-tv var at mannen bidro med «noe attåt». Han hadde et eller annet slags handikap så vidt jeg kan huske, sånn at han hadde noen litt spesielle bevegelser. Som voksen ville jeg nok skjønt at mannen var en dyktig forfatter. Men som barn – så fikk jeg bare med meg at han ikke klart å få på seg brillene og det var underholdning nok. Barn kan være slemme. Eller – direkte og ærlige. Eller – slemme og direkte og ærlige. Tror boka het noe sånt som «Et lite hus i en hage»? «Et lite rødt hus i en hage»?

Men i allefall, her bor jeg, har blitt voksen, ler ikke av noen med handikap, bor i et grått hus. Med hage.

Her bor jeg sammen med Emil, Toya, M&M. M er Marte, og M er Magnus. Dette er Emil:

Emil er snekker. Og mannen min. Og det er jeg veldig glad for. For han er den beste på alt.

Dette er Toya.

Dattera som snart er 18 år. Helt sprøtt igrunn. Toya er min yndlingsdatter og et menneske jeg er stolt av – snill, fordomsfri, empatisk, kreativ osv osv. Siden jeg er mamma har jeg selvfølgelig lov til å være partisk, men dette er sannheter.

Og hva er så dette? En julegave Toya fikk for 12 år siden, men det har liksom aldri vært den rette anledningen… 😛

Magnus Olsen på besøk på jenterommet.

Mer fra jenterommet

Og så en M da. Marte. Barte-Marte. Barte-Marte skriver sin egen blogg, der hun får uttrykt sine egne gleder og sorger. Marte er en riesenschnauzer på 4 år. En energisk dame, full av egne meninger og kreative innspill. Jeg  tenker noen ganger på hvordan hundene mine hadde vært om de hadde vært mennesker liksom. Marte hadde hatt et kreativt yrke. Hatt mange og sterke meninger som hun gjerne uttrykker, ofte uten å ha tenkt altfor godt gjennom dem og må derfor svelge en kamel eller noe en gang i blant. Men det er en så liten kamel at ingen får se det. Hun drikker nok litt for mye rødvin på festene, og er den som sitter oppe til slutt, og diskuterer politikk. Hører helt klart til et stykke ut på venstresida. Hvis hun hadde vært menneske altså. I det virkelig liv er Marte en tyv av rang, og eneste måten vi ser det på er at barten står litt ut liksom…

Magnus Olsen er kullbror til Marte, og dermed 4 år han og. Han er en omplasseringshund vi overtok for to år siden. Og han har bydd på noen utfordringer. Men vi er glad i Magnus  og selvfølgelig skal han være her. Han er aldri mer en 30 cm fra meg, og jeg har tenkt at det er kanskje nettopp fordi han er omplassert. Verdens snilleste, men med et par dårlige uvaner. Hadde HAN vært menneske hadde han vært en høyremann. Sånn ca i 40-åra. Med olabukse, skjorte og mørkeblå genser utapå. En gentleman og en god vert. Som sørget for at alle hadde det bra og følte seg bekvemme. Opptatt av familiens verdier og tar en konjakk på kvelden, en gang i blant. Sigar på julaften. Men han er en hund. Som elsker små plysjdyr. Elsker de så mye at de plutselig ikke finnes lenger. Her har han en tusenbein han fikk fra klassen min, den manglet fort noen bein og ble til et tusenbein uten bein. Og er nå et tusenbein uten bein og kropp.

Så sånn er det her.